Å si nei takk betyr ikke å gi blaffen!

meninger fra definert ajna Feb 22, 2022

Det er noe ichy med energi i verden om dagen. Det er noe som ikke adder opp, akkurat som om limet er i ferd med å gå i oppløsning...

Kan du føle det?

Det er mye motstand, mange meninger, sterke meninger, sensur, lovendringer, det føles nesten som om verden er annerledes hver dag jeg våkner. 

Det føles som om verden blitt slitt i 2, mennesker føler seg splittet, tryggheten og tilhørigheten har blitt skaket i. Mobbing har blitt dagligdags i kommentarfeltet på Facebook. Dødstrusler til og med. Jeg er litt redd for oss, når vi lar det skje. 

Jeg blir så sykt nysgjerrig.. nysgjerrig på folk, på hva folk mener, på hvordan noen mener de eier sannheten og på hvor forskjellig alle de sannhetene folk eier er.

Når din og min sannhet er totalt forskjellig, hvem eier sannheten da? Hvordan avgjør vi det? Med forskning? Med vitenskap? Slåss om det? Med å se hvem som står han av?
Kanskje det er den med mest makt og autoritet som har den beste sannheten? Den med mest penger? Eller den som er størst i kjeften?
Eller kan det være begge to?

I dont know, really...

Jeg eier jo ikke sannheten, jeg eier bare min sannhet... og du eier vel bare din? Eller?

Jeg har ikke kjent på frykt for korona, det er noen blir sint når jeg sier det. Om jeg ikke bryr meg? Jo det gjør jeg, jeg har respekt for at andre er i en annen situasjon enn meg og kanskje mer utsatt, men jeg er ikke redd. Jeg tar meg retten til å ikke være redd. Jeg tar meg retten til å ha det bra. Jeg føler med deg som er redd, og jeg forstår deg, men jeg tar meg fremdeles retten til å ikke være redd jeg også.

Litt som når jeg var sengeliggende i over ett år med utmattelse, så ventet jeg ikke at verden skulle stoppe opp i hensyn til meg. Tenkte ikke den tanken, jeg ble ikke sint når andre var glad, jeg ble kanskje litt misunnelig, men ikke sint. 

Jeg tror grunnen til at jeg ikke har latt meg skremme av koronan, er at jeg fort valgte å slutte å lese aviser. Jeg har hentet kunnskapen min fra tall, fakta og statistikk. (Nerdete systemhjerne klikket inn tidlig i prosessen.)  Kilden for det meste FHI sine sider. Da jeg skjønte at det var 0,08% sjanse for at en dame på min alder, frisk og rask skulle få alvorlig korona, valgte jeg å ta sjansen. (Tall fra FHI, husker ikke dato så du får ta de som du vil og gjerne gjøre matten selv.)

Så kommer argumentet om at vi må ta en for laget da, ikke bare tenke på oss selv.  Jeg har en sterk mening om at kroppen min ikke er med på dugnad, det skal en MYE verre sykdom til for at jeg legger meg ut på dugnad.
Faktisk er dette kanskje noe av det som har såret min integritet mest av alt de to siste årene. Å gi meg dårlig samvittighet for at jeg ikke er villig til å ofte meg for andre. Jeg har vært sengeliggende en gang i livet, 1,5 år. Jeg vet hva det gjør med en familie, med barn, med en mor og med livene til de det rammer. Om det er 0,08% (oppdiktet tall for å forklare mening) sjanse for å havne der igjen, ved å ta en for laget, sier jeg nei takk. Jeg er ikke villig til å ta en for laget når det kommer til kroppen min. På nåværende tidspunkt er jeg er ikke villig til å ofre helsa mi og mine barns fremtid med en mor som sover, for noen. Der står jeg fram som stolt EGOIST og løvemamma, med grunnloven i hånden <3

Om jeg tar vare på MEG for DEG, vil du ta vare på DEG for MEG?

De to siste årene har vi som har valgt noe annet enn majoriteten fått kjenne på det. Både i hverdagen der man blir spurt om hvor mange stikk man har, kraftige advarsler fra familie og myndighet, og en overhengende frykt for at vi ikke skal inkluderes i fellesskapet om vi ikke deltar på dugnaden de fleste mener er best å delta på. 

Presset fra myndighetene og media har vært enormt og jeg har følt meg uthengt og til tider utskjelt, uten at jeg har gjort noe. Det toppet seg med en statsminister som går av med ordene "Det er din borgerplikt å vaksinere deg". Jeg har i mange sine øyne ikke gjort borgerplikten min... Tatt den frivillige vaksinen som statsministeren sier er en borgerplikt. Det gjør noe med meg.

 Det gjør vondt. Det gjør vondt fordi jeg gjør så mye annet bra for helsa mi, mye som faktisk de færreste orker gjøre. Jeg er med på dugnaden! Jeg tar virkelig vare på meg, virkelig. Jeg har tatt alle grep jeg trengte for å komme meg ut av sengen og slutte å være en belastning på samfunnet. Jeg har ofret burger og cola, jeg har tatt opp kampen og jeg har kjempet, også blir jeg truet med å bli utestengt... For at jeg ikke skal bli en belastning på helsevesenet.... Det føles urettferdig. Blodig urettferdig faktisk.

 Å si nei takk, betyr ikke å gi blaffen, ikke i mine øyne. Det er bare det at jeg ser på helse på en helt annen måte. Jeg tror på kroppen, jeg tror på kroppen sin evne til å ordne opp, jeg tror på immunsystemet mitt. Jeg tror på sunn mat, jeg tror på naturen og jeg tror så utrolig sterkt på at å leve sunt gir kroppen motstandskraft og styrke. Jeg tror ikke på en magisk pille. Jeg er faktisk redd for å tilføre kroppen min en injeksjon produsert i en lab som jeg ikke vet hva inneholder. Jeg er en som leser innholdsfortegnelser, jeg leser forskning, på mat, på giftstoff, på alt som skal inn og på kroppen min. Hele kroppen min sier nei, og jeg tror på den.

Jeg trekker stadig tråder tilbake til da jeg var så syk, fordi jeg lærte så mye da. Det første året lå jeg å ventet, ventet på at forskningen skulle finne opp en ME medisin. Så lang tid uten et liv tok det, før jeg innså at det skjer ikke. Det var da jeg lærte hvilke krefter som bor i kroppen min og hvor unik evne kroppen min har til å helbrede seg. Det er min historie, det er derfor jeg tenker som jeg tenker om min helse og min kropp i dag.

For meg er det innlysende at å spise ren naturlig mat, uten innholdsfortegnelse, fylle kroppen med grønnsaker, ta vitaminer, sove lenge og godt, bevege meg, trene, fjerne stress fra livet, le, leve gir meg en sterk kropp og et sterkt immunsystem. Jeg TROR på det! 1000% 

Jeg blir fortvilet og lei meg når jeg ser andre slite i sin egen kropp og ikke ha kraft til å ta tak, jeg blir oppgitt for at ikke flere får hjelp til å bli med på min dugnad.

Når vi snakker om dugnad føler jeg meg utrolig såret over å ikke bli anerkjent for den jobben jeg gjør hver dag for å holde kroppen min sunn, sprek og i god form. Jeg er en som på grunn av dugnadsarbeidet mitt, gjør ikke er i risikosonen, jeg er ikke overvektig, jeg har ikke diabetes, jeg bruker ingen medisiner. Jeg er ikke en belasting på helsetjenesten. 

Hvorfor får ikke jeg premie og grønt pass fordi jeg er med på dugnaden og tar skikkelig godt vare på helsa mi?

Hvorfor har vi bare et fokus?

Med mitt syn på helse, har det vært forunderlig å se på mediefokuset siste 2 - 3 årene. Hvorfor er det bare frykt, vaksine og lockdown som er løsningen? Hvor er grønnsakene, sollyset, D-vitaminene og latteren?

Hvorfor pøser ikke media ut livsstilstips hver dag istedenfor frykt?  (Fordi det er ikke lett å lage klikk-bait overskrifter av det kanskje?) Hvorfor er det ikke en enorm media-kampanje som presser folk til å kutte junk og spise mat? Min mening: (Følg pengene, så finner du svaret på det...)

Hvorfor er det blitt uglesett og sensurert å ta vare på seg selv i kampen mot virus? Hvorfor sensurerte  Mark Zuckerberg  #naturalimmunity på instagram? Lenge fikk du opp informasjon om kovidvaksinen når du søkte på den #en. Det var ikke akkurat det jeg lette etter da jeg søkte.

Hvorfor er det ikke lenger naturlig å tenke natur? DU ER NATUR, du er et menneske, en del av naturen.

Hvorfor i alle dager er ikke dette den viktigste biten i kampen mot sykdom???? HALLOOOOO?? Jeg taster hardt her. Kjenner jeg blir bitter, nesten sint. Hvorfor er ikke alle med på dugnaden om å øke folkehelsa? Det gir INGEN bivirkninger å spise naturlig mat, sove nok og bevege seg, hvorfor er så få med på den dugnaden? 

Hvorfor må vi sensureres?

Jeg undrer meg over hvorfor noen stemmer må sensureres, hvorfor er det ikke lenger lov å mene noe annet enn flokken? Hvorfor må ord som covid og vaksine sensureres på sosiale medier, ellers risikerer man å havne i "facebookfengsel"? Eier Mark Zuckerberg og hans selvutnevnte faktasjekkere sannheten? Det hele føles litt.. ehhhh creepy..

 Jeg er en som er avhengig av å lytte til mange stemmer, det nytter ikke å fortelle meg hva som er best for meg. Det er slik jeg er skrudd sammen. Jeg kjøper ingen annen sin sannhet, jeg skaper min egen, ut fra det store bildet. Det er problematisk for meg å bare få en stemme, jeg må ha alle stemmene.

Jeg kan ikke lytte til en stemme og adoptere den, jeg må høre alle stemmene. Først da, kan jeg høre innenfra, hva som resonnerer med meg og hva JEG tror på. 

Jeg skjønner jo at det må hard skyts til for å få 90% vaksinedekning, men er det riktig å stilne stemmer for å nå målet? Helliger målet våpenet når det gjelder korona?

Jeg er glad i deg og ønsker deg alt godt i verden, selv om vi ikke er enige

Min mening kommer gjennom i denne bloggen, det betyr ikke at jeg vil overtale deg til å være enig med meg! Absolutt ikke, det jeg ønsker meg aller mest er at jeg kan skrive det jeg vil uten å bekymre meg for at noen vil ønske meg død. Jeg vil kunne snakke med deg, om alt og ingenting, være totalt uenig og likevel proppfull av respekt. Jeg ønsker meg at du har din mening og at du er trygg i den og at vi respekterer hverandre selv om vi ikke er enige <3 Mest av alt ønsker jeg å leve i en verden der ingen ønsker hverandre død i kommentarfeltet på Facebook på grunn av vaksinevalg eller noe som helst annet.

Jeg vil ikke at vi skal forskjellsbehandles eller slåss med hverandre om vi er vaksinert, uvaksinert, sort, hvit, rosa eller gul. Spiller ingen trille. 

Jeg vil ha felleskap som heier på hverandre, tåler ulikhet, tåler uenighet, som tåler mennesker på godt og vondt. 

What to do?

Det er vi, du og jeg som må bestemme oss for hvilken verden vi vil våkne opp til i morgen. Vi må ta skjeen i egnen hånd og gjøre opp status quo. Hvem er du? Hvilke verdier har du? Når du går ut av "mainstream" energi, når du er alene i skogen, hva mener du da? Hva er dine grunnholdninger i livet?

Skal alle få lov å mene hva de vil?
Skal du få lov å bestemme over egen kropp?
Vil du ha demokrati? Og hva betyr det for deg?
Om frihet er viktig for deg, ta deg tid til å lese høringsforslaget her og si din mening. Koronapass

Det er ingen riktige svar her, men det er tiden nå for å ta et standpunkt, for å bli trygg i selg selv på hvem er du? Hvilke verdier og holdninger møter du andre med?

Å hive seg på klagekoret i kommentarfeltet på Facebook har ikke jeg tro på, men å stille vende ryggen til alt som ikke resonnerer med deg lenger. Slutte å følge de mediene som ikke resonnerer med deg, slutte å spise maten som kroppen din ikke vil ha, bruk pengene dine på selskaper og bedrifter som har samme verdier som deg. Stem med pengene dine, stem med aksjonene dine.

Det er tid for retrett, tid for å opte ut av alt som ikke resonnerer med dine verdier. Det er tid for å begynne å fokusere på det som betyr noe for deg. 

Husk; det du fokuserer på, det vokser!

Støtt opp om de sjelene som sprer lys, håp og kjærlighet, om det er dine verdier. De fins! Det er mange av dem, gi dem all din støtte, hei på dem.

Jeg søker felleskap som løfter hverandre opp, det er det jeg trenger akkurat nå. Felleskap som tåler å være uenige, som tåler å se andre ta ulike valg enn en selv, fellesskap som tolererer hverandre, fellesskap som ikke vurderer meg etter kjønn, rase, legning eller vaksinestatus.

Jeg vil ha et felleskap der alle føler tilhørighet, uansett, samme hva.

❤️

 

E - brevene du gleder deg til!

Gjør innboksen din til et trivelig sted 😘

Jeg vil ha sånne e-brev!