Pensjonist-timen, den ultimate selfcare testen

human design selfcare by design Jan 31, 2022

Om du ikke lærer å håndtere energien din vil du gå på smell, på smell på smell.... på smell. Snakker av erfaring <3 

Jeg strevde lenge med å lære meg å kjenne energien min og klare å håndtere den på egen hånd. Det var for mange fallgruver på veien og jeg falt stadig vekk nedi dem. Det hender fremdeles at jeg dumper nedi en dump, men klarer raskere å styre meg på rett kjøl igjen nå. Jeg finner stor hjelp i å se det hele med Human Design brillene på, det blir liksom litt lettere å navigere da.

Jeg skal derfor drodle litt rundt trening i human design perspektiv tenkte jeg. 

3 fallgruver som fort kan ta deg av sporet på treningssenter:

Jeg liker å være på senter, jeg trenger den energien som er der for å få rompa i bevegelse. Før jeg skjønte hvordan energien min fungerte prøvde jeg x antall ganger, og ulike regimer for å få til treningen, men det endte aldri bra. Enten overtrente jeg og gikk på en smell, eller så ble det kjedelig, og da slutter jeg..

Fallgruve NO#1

Udefinert sakralsenter - gosj denne er tøff. Med udefinert sakralsenter, tar du inn og forsterker du energien til de rundt deg. Kan du tenke deg til når 75% av alle du møter der nede har definert sakral og du fanger opp all den energien og forsterker den? 

Gang på gang har jeg løpt fra både sidemannen og meg selv fordi jeg trodde jeg hadde krutt x 2 i beina. For å så ramle sammen som en kopptue i sofan hjemme. Snakk om å ta livet av treningsgleden.

Fallgruve NO#2

Udefinert hjertesenter - gosj denne er også tøff 😂 Når du møter opp på trening og prøver å bevise din verdi gjennom å løpe fortest/ være sterkest, overkjøre kroppen din totalt i iver etter å vise instruktøren på timen (eller alle de andre på senteret) at du er "superflink".

Fallgruve NO#3

"Du må være konsekvent for å oppnå resultater" - det er her jeg har strandet flest ganger, tror jeg. Jeg er nemlig designet til å være inkonsistent på mange forskjellige måter. Jeg har prøvd å planlegge økter, den dagen det, den dagen det, øke på, gradvis opptrapping osv.. Det fungerer ikke, noen dager har jeg masse energi og kan ta i og til og med løpe litt, mens andre dager ruller jeg nærmest rundt på gulvet med ullæstan på. 

Saken er at om jeg ser tilbake på de 2-3 årene med trening, så har det virkelig gått fremover! I massevis. Det er bare ikke mulig å måle fra dag til dag.

Den ultimate testen på hvor jeg er i løypa er å gå på pensjonist timen på Feel24 😂 

Om jeg skal lykkes i treningen min er det helt absolutt nødvendig at jeg lytter 100% til kroppen min. Jeg har vært utbrent og helt tom for energi, og har måttet trene meg saaaaakte opp til der jeg er idag. Vi snakker så sakte som at første timen på senteret var å bare komme seg dit og helt hjem igjen, du skjønner tegninga?

Å lytte så til kroppen sin krever at jeg er oppmerksom på hva som kan ta meg på avveie. Som for eksempel at jeg prøver å bevise min verdi med å være "flinkest i klassen" eller at jeg plukker opp energien til de rundt meg og ikke kjenner når nok er nok.

Det er spesielt vanskelig på et senter og jeg øver meg stadig på å være bare meg der også. Humor hjelper litt, å le litt av at jeg dukker opp i uilllæsta og ullklær fordi det går så sakte på de sakte dagene 😂 

Den ultimate testen på om jeg tørr være meg er å møte opp på pensjonist-timen og være den treigeste i klassen. Jeg må få lov å legge til at vi har usedvanlig spreke pensjonister her i Svolvær 😇 

På første forsøk, gikk det ikke så bra, da gikk jeg i sakral-fella og gønna på, var støl i ei uke etterpå... Var et snev av udefinert ❤️ innblanda også om jeg skal være helt ærlig. Ville jo vise de gamlingene hvem som var sprekest her 😂 (Det verste er at jeg tuller ikke engang! 😇)

Idag derimot, smurte jeg on guard på solarplexus, trakk en dyp pust og satte en intensjon om å være tilstede i min kropp og virkelig lytte til hva den sa underveis. Det ble en nydelig time, jeg fulgte min kropp, tålte godt å henge etter de andre og være i det.

At jeg har kommet hit som jeg er idag, skylder jeg min PT-Elisabeth en stor takk for. Hun har vært helt fantstisk og forstått prosjektet mitt så inderlig godt. Etter timen idag, fikk jeg en klapp på skulderen og en super kommentar; "Denne gangen klarte du å være i DIN kropp, bra jobba" Alle skulle hatt en Elisabeth i livet sitt.

Men om du ikke har det, så kan i alle fall jeg heie på deg 👏🏻 Jeg vil heie på at vi alle er så forskjellige og det er absolutt ikke om å gjøre å gjøre mest... for alle. For meg handler det om energi, livsglede og å la MIN kropp få det den trenger for å holde seg frisk og rask.

Det krever at jeg tør å skille meg ut, være meg, gjøre ting litt annerledes og stadig øve meg på å ikke bry meg om hva andre måtte mene og synes. Øve på å se på det som min styrke, at jeg lytter til min kropp. For det er det det virkelig er:

Det er en stor styrke å slutte å være så "flink" hele tiden, og bare gi F, møte opp på trening i  uillæsta og være den treigeste på pensjonist-klassen fordi det er det kroppen min vil akkurat den dagen 💪🏻 🏋🏼‍♂️ 

Og om det føles litt ubehagelig, så bruker jeg å tulle litt med det, så blir det liksom litt lettere 🤪

E - brevene du gleder deg til!

Gjør innboksen din til et trivelig sted 😘

Jeg vil ha sånne e-brev!