Human Design, Kvantefysikk & Dødehavet
Jeg har falt ned i et nytt kaninhull, og det er sååååå spennende 🤩 Denne gangen er det kvantefysikk & manifestering 🤩😍
Yess! I know: SPENNENDE!
Jo mer jeg lærer om det, jo mer forstår jeg at det har vært en del av livet mitt i mange år, uten at jeg har forstått helt hva som skjer.
Jeg har tatt mange "quantum leaps" og manifestert både store og små ting opp gjennom. Det har til nå føltes litt tilfeldig, men jeg begynner å forstå mer om hvordan det henger sammen.
La meg fortelle om det første kvantesteget jeg tok som jeg husker veldig godt. Det er faktisk nøyaktig 10 år siden (i går).
I går bestemte jeg meg for å ta en ny Facebook detox og kutte sosiale medier en periode, for å komme meg ut av følelsen av overveldelse og overkonsumering av meningsløs informasjon.
En av mine overflodsnøkler er port 25 i G senteret, den handler om stillhet og påkobling til meg selv og det som måtte finnes av høyere makter 😇
Meeeeen, du vet gammel vane vond å vende, så fingeren min åpnet Facebook appen (Note to self: må nok slette den fra telefonen.) Og der på Facebook kom det opp et minne fra 1. november 2015:
Min gode venninne Maria & meg på flyplassen på tur til Dødehavet på rehab.
Det er forhistorien her som er interessant.
I 2013 våknet jeg den 13. august og skulle på jobb etter sommerferien. Kroppen min nektet å stå opp og jeg endte på legevakten istedenfor. Jeg var helt TOM.
Det ble starten på 2 år med utmattelse, ME og jeg oppholdt 23 av døgnets 24 timer i sengen.
Midt i oktober 2015 våknet jeg etter en av mine utallige blunder med en visshet i kroppen, jeg var ferdig. Dette var ikke livet mitt. Jeg skulle opp og frem.
Hvor det kom fra vet jeg ikke, men jeg bare visste at jeg ikke skulle ligge her lenger. Jeg bestemte meg!
(Disclaimer; Dette betyr ikke at alle som har ME «bare kan bestemme seg» for å bli friske. For meg var det et indre skifte — en energiendring — som åpnet døra for at nye muligheter kunne komme inn. Jeg vet at dette er et sårt punkt for mange, og for all del, dette er ikke ment som en "det er din skyld at du er der du er" type post. Ta inspirasjon med deg om den lander hos deg, og la den gå om den ikke gjør det ❤️)
Jeg begynte å google etter en kur for ME og fant mye forskjellig kan en si, men ikke noe som snakket til meg.
Så begynte ting å skje.....
Et par dager etter at jeg hadde bestment meg, ringte det på døren. Utenfor sto onkelen til mannen min, som aldri hadde vært hos oss før. Han skulle levere en invitasjon til 50 års dagen sin.
Han så meg ligge der i dagsengen min under trappa i gangen og lurte på om jeg var syk. Da han hørte at jeg hadde ME, kunne han fortelle at datteren hans hadde hatt ME og var blitt så si frisk etter et opphold på Dødehavsklinikken.
BOM der var det!
Jeg skulle til Dødehavet. Jeg bestemte meg der og da.
Derfra gikk det fort.
Jeg ringte Dødehavsklinikken og fikk vite at neste tur gikk om en og en halv uke, den var egentlig fulltegnet, men de hadde (selvfølgelig 🥰) akkurat fått en avbestilling.
Jeg tok plassen.
Så kom angsten.
Hvordan i alle dager skulle jeg som kun klarte å gå til postkassen på en god dag, klare å reise alene til Dødehavet?
Hvordan skulle jeg klare å betale avgiften på 70 000 kr?
Jeg hadde ingen anelse om hvordan det skulle gå seg til, men jeg visste bare at jeg skulle dit!
Så mellom alle panikkanfallene jeg hadde, klarte jeg å komme meg til legen for helseskjekken som var påkrevd, og jeg klarte å samle sammen 70 000 kr på under en uke.
Litt usikker den dag i dag på hvordan det hele skjedde, men det gikk.
Jeg var så redd!
Dette er det skumleste jeg noengang har gjort. Jeg ringte en som hadde vært der tidligere og historien hennes inspirerte meg. Hun hadde vært like dårlig som meg og klart det. Jeg adopterte hennes mindset; Om jeg så skal dit på en båre, så skal jeg dit.
Og det skjedde, jeg reiste. Turen var mildt sagt tøff, men også veldig morsom, da jeg ble plassert sammen med en som jeg følte jeg hadde kjent hele livet, som skulle vise seg å spille en stor rolle i min prosess. (Mer om det senere).
1. november 2015 ankom jeg Dødehavsklinikken, og jeg hadde tatt mitt første store kvante-steg. Jeg var på vei til å bli frisk.
(Bare et lite bildebevis på at jeg faktisk kom meg dit 😂)
Det oppholdet der ved jordens laveste punkt endret meg helt. Ikke bare snudde det helse spiralen min og gav meg energien tilbake, men jeg fikk min spirituelle oppvåkning der også. (Føles litt rart for "normale" meg å si spirituelle oppvåkning, men det var det som skjedde.)
Jeg oppdaget at det finnes noe som er større enn meg. (Skal dele den historien senere)
På den tiden skjønte jeg ikke at det var manifestering på høyt nivå jeg hold på med. Jeg så ikke synkronisitetene som skjedde og som la alt på plass for meg.
Jeg hadde nok med meg selv og panikken.
Nå i ettertid ser jeg det og jeg kjenner det igjen i prinsippene i kvantefysikken & manifestering.
Alt er energi
Her er det som skjedde sett i lys av manifestasjon & kvantefysikk:
- Jeg satte en sterk intensjon. Jeg BESTEMTE meg.
- Jeg brydde meg ikke om HVORDAN, det hadde jeg ikke kapasitet til 😅
- Jeg tok MULIGHETENE som kom.
- Jeg tok AKSJON, selv om alle cellene mine skrek NEEEEI.
Der er den, oppskriften på å ta et kvante-steg. Så enkel.
La oss koble det hele på Human Design og se det i det lyset også. (Jeiiiii, litt ekstra nerding)
Det mest vanlige spørsmålet jeg får under en HD lesing når vi snakker om å bruke strategi & autoritet er:
- Hvordan tiltrekker jeg meg nye muligheter?
- Hvordan får jeg invitasjoner?
- Hvordan får jeg noe å respondere på?
- Hvordan får jeg nye kreative ideer?
Jeg har funnet "the missing link". Nemlig kvantefysikken og kraften i å bestemme seg. Du må være klar på hva du vil ha. Universet vil sende deg alt du vil ha, men det må vite hva det er. Ellers får du bare litt av hvert.
Energien din må fokuseres. Det du fokuserer på, det vokser.
Det er akkurat som når du er gravid, så begynner du å se barnevogner overalt.
Den dagen jeg bestemte meg for at jeg var ferdig med å ligge der, den dagen fikk jeg et sylskarpt fokus på å bli frisk. Alt annet ble bare filtrert bort. Det fantes ingen tvil i mitt sinn. Jeg var åpen for å se + ta mulighetene som kom.
Hadde jeg ikke hatt det fokuset, ville nok historien om onkelen som kom og fortalte om Dødehavsklinikken ikke truffet meg. Jeg ville mest sannsynlig tenkt noe sånn som at: nææææ det er ikke for meg, jeg kan ikke reise dit. Om jeg i det hele tatt hadde orket å høre hva han sa...
Jeg hadde rett og slett ikke fått med meg invitasjonen som lå i det.
Om vi tenker på auraen vår som mulighets-feltet vårt, så kan vi si at alle muligheter henger der for oss hele tiden. Alt vi trenger å gjøre er å strekke ut hånden og ta dem. Det gjør vi gjennom å sette en sterk intensjon + gripe mulighetene som åpner seg, selv om vi er redde, ikke helt skjønner logikken i hvordan det skal gå til, eller skjønner helt hvorfor den muligheten er verdt å gå videre på.
Det er her autoriteten din kommer inn. Du vet i kroppen din når en mulighet er riktig for deg. (Du har din egen måte å vite det på, se denne om du vil finne din autoritet 👉🏻 Autoritet, din indre GPS
Alt du trenger å gjøre er å stole på den og følge den. Den vil lede deg dit du vil + som for meg; til et enda bedre sted som jeg ikke visste eksisterte ❤️
Denne historien lærte meg at ALT ER MULIG, det har jeg adoptert som livsmotto 🤩
Kanskje du også er interessert i denne posten jeg skrev i 2019 (Da hadde jeg ennå ikke skjønt prosessene bak manifesteringen 😂; Dødehavet - Historien om hvordan jeg fant tilbake til energien
------------------------------❤️------------------------------------------------------------------------------
Vil du lære mer?
- Last ned gratis Human Design guide (Oversikt over alle sentrene og portene dine)
- Ditt design & Selfcareguide (Full Human Design rapport)
- Basic Mentor - Lær å lese Human Design kart på den enkle måten.
- Projectors IRL (In. Real. Life) workshop
- Projectors i business
- Generators & Man-Gens i business
- Lær å bruke dōTERRA oljene dine
- 4 steg til fullbookede oljeklasser
- Design en E- bok som selger
